Hvis du opplever noen av disse tidlige graviditetstegnene, og det kan være en mulighet for at du har blitt gravid så kan det være lurt å ta en graviditetstest. Graviditetstegnene er forskjellig fra kvinne til kvinne, noen kan oppleve mange graviditetstegn, mens andre igjen opplever færre. Begge deler er normalt.

Menstruasjonen uteblir

Hvis menstruasjonen ikke kommer når den skal så er det ofte et tegn på at en befruktning har skjedd, men det kan være mange grunner til at menstruasjonen er forsinket

.

Tretthet

At man føler seg trettere, utmattet og blir raskere sliten er et vanlig graviditetstegn, spesielt hvis man har andre tegn på graviditet i tillegg.

Ømme bryster

Ømme og større bryster er et annet tidlig graviditestegn. Selv om det ikke er uvanlig å ha ømme bryster selv om man ikke er gravid, så er det uvanlig at brystene blir større. Mange opplever en prikkende følelse i brystene når de er gravide.

Morgenkvalme

Morgen kvalme er ofte det første graviditetstegnet som man legger merke til ofte enkelte ganger før man begynner å tenke over at menstruasjonen er forsinket. Morgenkvalme skylles at en gravid kvinne har høyere verdier av enkelte hormoner enn om hun ikke hadde vært gravid. Disse hormonene påvirker hele fordøyelsessystemet, og fører til bølger av kvalme, brekninger, oppkast, forstoppelse.

Hyppig urinering

Fra sjette svangerskapsuke så er det vanlig at man føler et behov for å tisse oftere, men som regel har man allerede lagt merke til andre graviditetssymptomer.

Hodepine

Fra sjette svangerskapsuke opplever mange at man lettere får hodepine. Selv om de fleste ikke tenker på det som et graviditetstegn, så er det grunnen til at fastleger ofte stiller kontroll spørsmål hvis hodepinen ikke har noen annen åpenbar årsak.

Festeblødning

En festeblødning er et ganske vanlig graviditetstegn som ofte blir mistolket som en litt tidlig menstruasjon, tiltross for at blødningen er lett, har en annen konsistens enn vanlig mens og ikke varer spesielt lenge.

Svimmelhet

Mange gravide opplever svimmelhet og en følelse av å “nesten svime av”. Det er et vanlig og helt normalt graviditetstegn.

Halsbrann

Halsbrann kan være et graviditetstegn som i første del av graviditeten skylles endringer i hormonnivåene.

Første trimester er det mest kritiske i svangerskapet, med størst risiko for spotanabort. Dette er fordi alle organer dannes i løpet av disse tolv ukene.

• Mors uke 1
• Mors uke 2
• Mors uke 3 – Barnets uke 1
• Mors uke 4 – Barnets uke 2
• Mors uke 5 – Barnets uke 3
• Mors uke 6 – Barnets uke 4
• Mors uke 7 – Barnets uke 5
•  Mors uke 8 – Barnets uke 6
• Mors uke 9 – Barnets uke 7
• Mors uke 10 – Barnets uke 8
• Mors uke 11- Barnets uke 9
• Mors uke 12 – Barnets uke 10

Andre trimester

I andre trimester begynner fostret å ligne mer og mer på en nyfødt og vil etterhvert kunne høre lyder
og lære seg å kjenne igjen mors stemme.

• Mors uke 13 – Barnets uke 11
• Mors uke 14 – Barnets uke 12
• Mors uke 15 – Barnets uke 13
• Mors uke 16 – Barnets uke 14
• Mors uke 17 – Barnets uke 15
• Mors uke 18 – Barnets uke 16
• Mors uke 19 – Barnets uke 17
• Mors uke 20 – Barnets uke 18
• Mors uke 21 – Barnets uke 19
• Mors uke 22 – Barnets uke 20
• Mors uke 23 – Barnets uke 21
• Mors uke 24 – Barnets uke 22
• Mors uke 25 – Barnets uke 23
• Mors uke 26 – Barnets uke 24
• Mors uke 27 – Barnets uke 25

Tredje trimester

I tredje trimester skal fostret vokse. Magen kan være stor mot slutten av svangerskapet, mange ser derfor frem mot fødselen.

• Mors uke 28 – Barnets uke 26
• Mors uke 29 – Barnets uke 27
• Mors uke 30 – Barnets uke 28
• Mors uke 31 – Barnets uke 29
• Mors uke 32 – Barnets uke 30
• Mors uke 33 – Barnets uke 31
• Mors uke 34 – Barnets uke 32
• Mors uke 35 – Barnets uke 33
• Mors uke 36 – Barnets uke 34
• Mors uke 37 – Barnets uke 35
• Mors uke 38 – Barnets uke 36
• Mors uke 39 – Barnets uke 37
• Mors uke 40 – Barnets uke 38

Å reise hjem fra sykehuset/fødestuen

Det er helt frivillig å være på barselavdelingen etter fødselen. Straks det ikke er noen medisinsk grunn til at man må bli og man selv ønsker det har man anledning til å bli skrevet ut. De fleste velger likevel å bli i minst 2 dager på barselavdelingen eller på et sykehotell. Hvis man er førstegangsfødene så er det som regel lurt å bli for å ha tilgang til rådgivning og hjelp.

Fødselsdepresjon

Omtrent en av ni fødene opplever klinisk fødselsdepresjon. En del flere opplever nedstemthet på grunn av hormonelle endringer og den store endringen i livssituasjonen det er å få et barn. De som allerede har depresjonsproblematikk er en risikogruppe for alvorlig fødselsdepresjon.

Omtrent en prosent av fødene får problemer med posttraumatisk stress etter fødsel. Posttraumatisk stress etter fødsel er noe det ikke er satt så mye fokus på i Norge, men mange fødene opplever tilsvarende symptomer som mennesker som har opplevd store katastrofer eller krig. Posttraumatisk stress kan og bør behandles og det er mulig å bli frisk. Vanlige symptomer er angst, irritabilitet, søvnvansker, mareritt og flashbacks.

Fødselspsykose forekommer etter 0.2% av alle fødsler, det er en svært alvorlig psykisk lidelse, som trenger behandling.

Alvorlige komplikasjoner

Det er to alvorlige tilstander som kan oppstå etter fødselen det første er Sheehans syndrom, som fører til at hypofysen får nedsatt funksjon. Dette skylles nekrose (vevsdød) på grunn av stort blodtap. Denne tilstanden er svært sjelden i Norge.

Den andre er svangerskaps relatert kardiomyopati som fører til at hjertet svikter eller får nedsatt funksjonalitet. Årsaken til svangerskaps relatert kardiomyopati er ikke fastslått, men det er en økt risiko for førstegangsfødene. Denne tilstanden forekommer i 0.03% av alle fødsler